Det begynner nå å bli en stund siden jeg fikk vite sannheten. Jeg har gått i over 7 år og trodd at jeg var den eneste. Den eneste ene. Den han ville ha, den han elsket, den som betydde alt for han. Jeg tok feil.
Det kom i grunn som et sjokk. Jeg har tenkt tanken «tenk om det er noen andre» flere ganger i løpet av årene, men alltid kommet fram til den samme konklusjonen – «Selvfølgelig ikke, han elsker jo meg». Hvilken kvinne streifer ikke iblant innom tanken om mannen deres synes dama på bensinstasjonen var fin, eller blondina som gikk forbi på butikken hadde finere rompe, men jeg har alltid kommet fram til det samme: «han elsker meg, og ville ALDRI funnet på å så mye se på en annen kvinne». Jeg tok feil.
Han har vært ganske overbevisende, det skal han ha. Jeg har trodd på han i alle årene, jeg har latt han gjøre hva han vil og være med hvem han vil uten å bli mistenksom eller sjalu. Jeg har stolt på han. Men likevel har han sveket meg. Han har gått bak ryggen min, løyet til meg, holdt ting skjult og bedratt meg. Og jeg har ikke merket noe som helst. Nå føler jeg meg ganske dum i grunn. Jeg som virkelig trodde jeg var en god menneskekjenner. Jeg som trodde jeg kjente han. Jeg tok feil.
Sannheten knekte meg. Både fysisk og psykisk. Jeg gikk ned mange kilo på kort tid, siden jeg ikke spiste. Jeg sov 1-3 timer hver natt, og jeg var livredd for å gå ut døra og møte mennesker. Jeg var i grunn livredd for å sitte hjemme også, i tilfelle det kom noen på besøk… Heldigvis har jeg noen gode venner som har vært der for meg hele tiden, og støttet meg.
Jeg ble sykemeldt, klarte ikke å jobbe, klarte ikke å fungere i det hele tatt. Hele livet mitt hadde vist seg å være en løgn.
Jeg sliter litt enda i perioder. Det dukker av og til opp i hodet mitt. Men jeg har blitt mye flinkere til å takle det.
Jeg har det bedre nå. Jeg bor for meg selv, har kun meg selv å tenke på. Jeg rydder kun opp etter meg selv, jeg lager kun mat til meg selv, og jeg vasker kun mine egne klær. Jeg bestemmer over meg selv nå. Ingen kan bestemme over meg lengre. Han har ikke noen makt over meg nå. Den har han mistet.
Han sier han angrer…
